torsdag 30. august 2018

Så mye hadde jeg av Trude Marstein

Det er ikke så ofte jeg velger å lese noe annet enn krim, men denne boka har fått så mye oppmerksomhet at jeg måtte bare lese den. Gyldendal forlag var så greie å sende meg et anmeldereksemplar, tusen takk til dem for det!

Forlaget skriver følgende om boka:

"Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken. 
Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening – men også om følelsen av at alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen."

Hver gang jeg skal til å lese en annen bok enn krim, er jeg redd for at den skal kjede meg.  Så da jeg åpnet denne boka, var det med en liten skepsis, som vanlig.

Jeg fant ganske raskt ut at skepsisen var grunnløs. Jeg likte boka godt! Likte at jeg for hvert kapittel gikk noen år frem i tid. Hva skjer med Monika nå? Hvem er hun kjæreste med nå og hvordan går det? Jeg fikk både litt medynk med Monika, samtidig som jeg var litt oppgitt over henne. En setning i boka synes jeg oppsummerer det hele veldig godt:
"Nei, det erkanskje ingen som noen gang har sett meg og forstått meg ordentlig, men så har de kanskje ikke sett og forstått hverandre ordentlig heller, og jeg har kanskje heller aldri sett noen, ordentlig, og forstått dem."
Jeg kan absolutt anbefale boka (når en krimelsker som meg liker en ikke-krim-bok, så er det nok)!

Jeg gir den karakter: 4+ (av 6)

Forlag: Gyldendal
Kilde: Anmeldereksemplar mottatt av Gyldendal 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar