torsdag 11. oktober 2018

Dronen av Unni Lindell

Jeg begynte på Dronen rett etter Jeg vet hvor du bor, for å fortsette videre på serien om Marian Dahle. Det har skjedd så mye i det siste, så jeg har ikke fått lest så mye som jeg ønsker, så det tok litt tid å lese Dronen. Nå ble jeg ferdig med den i dag, og så overtar vi det nye huset vårt i morgen, så det er jo perfekt! 

Forlaget skriver følgende om boka:
"En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd."

Marian Dahle er en utrolig person, som har et langt over gjennomsnittet blikk for detaljer, som er veldig nyttig i hennes arbeid som politi. Problemet er bare at hun sliter psykisk og er litt for glad i sterke drikker. Dette gjør at hun ikke blir involvert ordentlig i politiarbeidet i disse sakene, og dette hemmer helt klart etterforskningen. Det er frustrende for meg som leser! Kan hun ikke bare ta seg sammen, da? Så får hun ryddet opp i sakene og løst alt sammen, og redde de som reddes bør. Unni Lindell har skapt en karakter som jeg både liker innmari godt, og blir så frustrert over. 

Alle problemene til Marian får også en del plass i denne boka, men jeg irriterte meg ikke sånn over det, som i den forrige boka. Denne historien er virkelig annerledes, med mange interessante karakterer og spesielle hendelsesforløp. Ble litt action innimellom også, spesielt på slutten. Det liker jeg!

Dette er virkelig en bok jeg vil anbefale, og jeg må si jeg ser frem til å lese mer om Marian videre (og jeg håper hun får det bedre i livet sitt...).

Jeg gir karakter: 5

Forlag: Aschehoug
Kilde: Mottatt av forlaget (tusen takk!)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar