onsdag 21. august 2019

Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi



Tidligere i sommer leste jeg min aller første novellesamling, La stå av Ingvild H. Rishøi. Jeg likte absolutt novellesjangeren og språket til Rishøi, men ikke så godt at novellene handlet om barn og ungdom (jeg foretrekker å lese om voksne). I Historien om Fru Berg er det litt samme opplevelse, at historiene er mye rundt barn og ungdom, som ikke helt treffer meg, men samtidig så griper språket hennes tak i meg, og jeg blir likevel dratt inn i historiene. Det er såre, triste historier, som setter seg i hjertet.

Jeg gir karakter: 4


mandag 19. august 2019

Noe i vannet av Catherine Steadman



Jeg fikk tilsendt denne boka fra forlaget (leseeksemplar) for en liten stund siden, og tenkte at nå var det på tide å lese den. 

Baksideteksten er ganske så interessant. Jeg må si at det var en veldig kul start på boka, og jeg ble positivt innstilt etter å ha lest 1. kapittel. Dessverre så synes jeg boka med sine 400 sider ble altfor langdryg. Den er dessuten veldig forutsigbar og egentlig lite spennende til å være en psykologisk thriller, bortsett fra litt helt på slutten. Det var interessante deler i boka, men totalt sett ikke noe særlig god opplevelse. Den er skrevet på en filmatisk måte, synes jeg, og da ble konklusjonen at jeg hadde lest en litt dårlig B-film. 

Jeg vil så gjerne like boka når forlaget er så greie å sende den til meg, men dessverre gjorde jeg ikke det denne gangen, og jeg gir alltid ærlige tilbakemeldinger og omtaler.

Karakter: 3 av 6

fredag 16. august 2019

Sommertid av Hilde Rød-Larsen

Jeg var så heldig å få denne boka som en sommergave fra Aschehoug forlag. Tusen takk for det!



Boka handler om en dag i Ingrid og Peters liv, fra de våkner til dagen er slutt. Vi får høre historien fra Ingrid først, og så fra Peters synspunkt. De sliter begge to med tilværelsen, og også med samlivet. Vi får høre 2 såre historier, og får medfølelse med dem begge. Boka skildrer følelsene deres veldig godt, og man blir trukket inn i livene deres, selv om boka bare er på litt over 200 sider. Igjen en tankevekkende bok, som jeg likte veldig godt.

Jeg gir karakter: 5



torsdag 15. august 2019

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Denne boka har jeg hatt planer om å lese lenge, og jeg fikk lånt den på biblioteket nå i sommer.



Jeg leser veldig sjeldent bøker fra krigen, leser stort sett bøker som handler om nåtid eller veldig nær fortid. De gangene jeg har prøvd, så fenger det ikke, så det var med litt skepsis jeg tok frem Leksikon om lys og mørke, på tross av den fantastiske kritikken denne boka har fått.

Skepsisen min var ubegrunnet, jeg likte (gudskjelov) boka. Den var veldig interessant, sånt rent faktamessig, samtidig som den var veldig godt skrevet, litterært sett. Språket flyter så godt, og jeg likte godt leksikonoppsettet, med et kapittel for hver bokstav i alfabetet. Det handler selvfølgelig om nazismen, jødeforfølgelse og krigen, men også om hvor galt det kan gå med mennesker som sliter under barn- og ungdomstiden, med mobbing og følelsen av å aldri passe inn noe sted, aldri bli godtatt og inkludert. Dette er absolutt et tema som fremdeles er høyaktuelt den dag i dag. Dette er virkelig en tankevekkende bok, og jeg skjønner godt den fantastiske mottakelsen denne boka har fått. Dette er et skikkelig godt stykke arbeid av Simon Stranger!

Jeg gir karakter: 5


Kan jeg bli med deg hjem av Marie Aubert

Jeg oppdaget Marie Aubert i forbindelse med all den positive oppmerksomheten hennes nye roman, Voksne mennesker, har fått i det siste. Jeg så at hun hadde skrevet en novellesamling, og tenkte at den må helt sikkert også være bra!



Jeg har virkelig fått sansen for noveller, altså! Har alltid trodd at det ikke var mulig å gripe meg med en så kort historie, men jammen tok jeg feil!

Marie Auberts noveller handler om mennesker som har brutt ut fra noe eller er på vei til det. De gjør ting de skammer seg over, og de lengter etter noe bedre. Novellene har dermed en rød tråd, og det er sårt, skamfullt, ensomt og lengtende. Jeg ble grepet av historiene og det får en til å tenke på egen situasjon, og at man skal sette pris på det man har. Jeg vil definitivt anbefale denne novellesamlingen!

Etter å ha lest denne novellesamlingen, gleder jeg meg enda mer til å lese den nye romanen hennes! 

Jeg gir karakter: 5



onsdag 14. august 2019

En høyere rettferdighet av Hjorth & Rosenfeldt

Forlag: Aschehoug
Kilde: Mottatt kostnadsfritt fra forlaget

Jeg har virkelig likt de 5 forrige bøkene i serien om Sebastian Bergman, og gledet meg naturlig nok til neste bok i serien.




Siden det er 3 år siden jeg leste forrige bok, Ikke bestått, var jeg redd for at jeg ikke skulle huske så godt karakterene, teamet i Riksmord, men det var ingen fare. Jeg var rett tilbake i "miljøet" og husket godt alle sammen og deres relasjoner. Hjorth og Rosenfeldt har gjort en god jobb med å gjøre leserne godt kjent med alle sammen. 

Det var en fint gjensyn, både med Sebastian Bergman, som man liker selv om han oppfører seg stort sett ganske så elendig, og alle kollegaene hans i Riksmord. Jeg trives med å lese om dem. 

I denne boken syns jeg likevel at relasjonene tok litt for mye plass. Det føltes som krimgåten fikk for lite oppmerksomhet, og det ble litt lite spenning. Det var veldig mye tankespinn, lange tankemonologer fra både de i Riksmord, og også de som hadde med krimgåten å gjøre. Det tok seg imidlertid godt opp i siste tredjedel, og jeg synes boka hadde en god og spennende avslutning.

Så alt i alt en krimbok som jeg trivdes med, siden jeg var glad for å lese om Sebastian og de andre igjen, men absolutt ikke den beste i serien (etter min smak). 

Jeg gir karakter: 4+

Om du er interessert i serien, vil jeg absolutt anbefale å begynne på nr 1. Serien består av:




fredag 9. august 2019

Tiggerne av Kristin Hauge

Takket være tips fra andre bokbloggere på Instagram, har jeg nå lest denne fantastiske novellesamlingen!



Kristin Hauge skriver veldig gripende noveller. Man blir slukt inn i historiene og de går rett i hjertet. Det er godt gjort å få leseren så inn i historien når den er så kort, men Hauge gjør det mesterlig. Novellene omhandler ensomhet, hemmeligheter som er tunge å bære, redsel, tap og sorg, psykisk helse. Høres nitrist ut, men det var ikke det. Det var en tankevekkende og takknemlig opplevelse. Anbefales!

Jeg gir karakter 6!

Forlag: Vigmostad Bjørke

Kilde: Lånt på biblioteket 

onsdag 7. august 2019

Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg

Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Tore Renberg, og dro med meg Mannen som elsket Yngve fra biblioteket da jeg var der tidligere i sommer.



Jeg startet med lydboka på Storytel i går, mens jeg holdt på med husarbeid, og merket at jeg likte boka. Jeg humret litt, og synes at boka virka både interessant og godt skrevet. Jeg har nå kommet meg 100 sider inn i boka, og merker at interessen daler. Jeg synes ikke det skjer så mye, det ble for tregt, for mye tankespinn. For mye ungdom (jeg liker best å lese om voksne). Så dermed avbryter jeg her. Jeg har så mange bøker jeg ønsker å lese, at jeg velger å ikke fortsette å lese bøker som jeg ikke trives med. 



mandag 5. august 2019

Svart vann av Joyce Carol Oates

Denne boka har jeg sett på Instagram at flere har likt, og da jeg gikk og saumfarte bokhyllene på biblioteket og plutselig fikk øye på den, så måtte den bli med hjem. 



Omtale fra forlaget:
"Kommer jeg til dø? - Sånn?" Dette er den dramatiske historien om den 26 år gamle Kelly Kelleher og hennes liv som passerer revy mens hun venter på drukningsdøden, fastklemt i en bil. Romanen kretser om hvordan Kelly havnet i denne bilen med en rik og mektig senator, om hennes naive forhold til menn som ikke vil henne vel, og om hennes vanskelige fortid. Minnebildene blandes med stadig flere hallusinasjoner ettersom det svarte vannet stiger i bilen og surstoffet forsvinner. 
I dag vil nok nye lesere først og fremst assosiere boken med #metoo, men da Svart vann første gang kom ut i 1992, var det mange som forbandt den med Chappaquiddick-ulykken i 1969. Senator Edward Kennedy kjørte utfor og forlot bilen, mens passasjeren hans, en ung kvinne, ble etterlatt for å dø. Også i Svart vann er sjåføren en senator, men Oates har fokus på Kelly, som er selve inkarnasjonen av ung sårbarhet. En sårbarhet man ofte ser hos velutdannede og idealistiske unge kvinner som blir tiltrukket av eldre, innflytelsesrike menn.

Boka starter med at bilen med senatoren bak rattet, og unge Kelly sittende ved siden av, flyr av veien og uti vannet. Det er dramatisk, men jeg føler ikke at det er intenst spennende da, i starten. Vi følger Kellys kamp der ute i bilen, mot det svarte vannet som renner og pipler inn i bilen, og gjør luftlommen hennes mindre og mindre. Det gjør nesten vondt å bli kjent med Kelly, for hun skal vel dø snart? Ikke sant? Da vil man helst ikke vite noe om henne, det er mer behagelig, men samtidig så er historien hennes fascinerende, og tenk om hun ikke dør likevel. Tenk om hun overlever... Jeg ble så grepet av denne boka, både av dramatikken med bilulykken, men også Kellys fascinasjon av denne berømte senatoren, som er nesten 30 år eldre enn henne. Han gir henne oppmerksomhet og hun blir trollbundet. Det er ille å tenke på hvor mye makt slike personer får over andre mennesker, i alle fall visse andre. Kelly er en intelligent og utdannet ung kvinne, og ikke egentlig en lettlurt "bimbo", men hun går i "fella" likevel. 

Boka ble bare mer og mer spennende, og jeg likte den fra start til slutt. En skikkelig god bok! Anbefales!

Jeg gir karakter: 5

Forlag: Pax
Kilde: Lånt på biblioteket

lørdag 3. august 2019

Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna

Jeg har tidligere lest Kollektivt selvmord av Paasilinna, og jeg husker at jeg likte den godt. Jeg har derfor lånt med meg 2 bøker til av ham fra biblioteket.




Den elskelige giftblandersken derimot falt ikke helt i smak. Det er jo litt festlig med den svarte humoren til Paasilinna, men denne historien her ble litt vel sær for min smak. Det skal jo være sært, men en 77-årig gammel dame som blander gift og ordner opp med kriminelle hardbarkede typer, ble litt for mye for min del.  

Det betyr ikke at jeg ikke vil lese flere av bøkene hans, men at jeg konkluderer med at denne ikke er hans beste.


Jeg gir karakter: 3